Sånn ser det ut gjennom kjøkkenvinduet. Kan brukes som modell for å studere en isbre. For eksempel at temperaturen på en meters snødyp, er rundt null, selv om digitaltermometeret i bilden viser minus elleve i lufttemperatur.
Og ute laver det ned. Har hørt at det kan være farlig med for store mengder hvitt pulver.

Vinduet er ca en meter høyt
Forrige helg brukte jeg mye tid på å kaste dette hvite pulvere rundt. Totalt fem timer gikk med til det formålet. Og med 15 sekundmeter vind fra nordøst, er det mye pulver som kommer right back atcha. In my face, både bokstavelig talt og i overført betydning. Synes egentlig man burde få to klistremerker per gang man er på trening på Spenst: en for å grave ut bilen før trening, og en for selve treningen. Kanskje enda flere, for etter trening må bilen måkes igjen, og oppkjørselen må sannsynligvis også måkes.
Og dermed ble det lite tid til baking. Fant denne morsomme oppskriften i Heimkunnskap for Pernille Næsse 7 d, Gjesdal Ungdomsskule:

Viktig å lære det grunnleggende først
Og underlig nok; denne oppskriften kommer sånn cirka midt i oppskriftsboken. Dvs å koke poteter var noe man lærte etter et halvt år med heimkunnskap! (Er det forresten noen som har oppskriften på sconesene vi laget til blomkålsuppa? Det ble to litt store, flate rundinger, som vi delte i fire? Mulig at det var i sjette??)
Overskriften er skrevet med en sånn tykk penn som kunne skrive med åtte forskjellige farger, til og med rosa! Men hovedteksten er skrevet med fyllepenn. Oppskriftsboka skulle leveres inn for å eventuelt kompensere for manglende ferdigheter i praktisk matlaging, så det var en fordel at den var fin. Jeg irriterer meg fremdeles over at teorien om feit fisk og vitaminer måtte stå sammen med oppskriftene; det ble jo fryktelig rotete. Hadde mest lyst å ha en perm, men det var uaktuelt. Det skulle skrives i den røde boken vi fikk utlevert, med blå linjer, stor linjeavstand og uten marg. Og sånn var det.
Heimkunnskapen var alltid bra; til og med stekt sei og sagosuppe. Men hvis Maren var syk, kom vikaren Olga Marie. Men Olga Marie var “så teida”. For det sa ihvertfall Opinionslederne. Og hun var vel ikke akkurat en blomst å se på. Og i tillegg var hun ganske gammel.Minst førti. Åsså va hu jo frå Oltedal elle Dirdal eller Jillja elle noge sånt. Å då va hu jo jaffal teida.
Stakkars Olga Marie… Håper hun fikk godt betalt.
Comments (10) »
Fantastisk Pernille!;)
Ha ha, festlig ! Eg he oppskriftå på sconså ska senda di te deg
Har du noen gang vurdert aa droppe tannpleien og bli fotograf i stedet?? Stilige bilder:-)
Herlig lesing Pernille!
Me like!!!
Spesielt viktig med oppskrift på å koke poteter. Som du sier: Grunnleggende…
Du får fortsette å kose deg med hvitt pulver!
Varm klem
)
Haha kjempemorsom post
De ganger vi hadde vikar i heimkunnskapen på ungdomsskolen, hadde vi faren min… Det var ikke særlig stas, gitt. Han kom inn, så strengt på oss, sa at idag skulle vi bake rundstykker, og så satt han seg bak kateteret med henda bak hodet og bena på bordet.
Han var kjent som den strengeste læreren på skolen, og da er det kult å være den nerdete dattra hans… Yeah
Haha! Utrolig gøy
Elsker den fiiine oppskriften fra 7.klasse på kokte poteter av alle ting. For ikke å snakke om den fine poteten oppe i høyre hjørne♥
What ? Far din ? Koss hende det ?
HEHE MARGUN, det er tre Tiner som kommenterer på bloggen; Søs(ter), Solheim og Tokyo-Tine… Jeg har også blitt litt lettere forvirra da jeg leste en kommentar fra Solheim-Tine som jeg trodde var fra Tine-Søs… Så det gjelder å lese nøye!!
Ha ha, ok da er jeg med
Synes du skal vær litt ivrigere på bloggingen. Helst et blogg innlegg pr dag
Fancy oppskrift, da kan du jo koke poteter. Det må du ha etter far, det var hans faste jobb da han gikk på gymn. Jeg er på veg i seng,0240, ble litt sent snakkes