Lørdagskvelden var det duket for festligheter i anledning Runes 34 års dag.
Plan A Lindvedske: fullt hus. Utgikk.
Plan B Thai Esan: stengt. Utgikk
Plan C Symposium (συμπόσιο): YEZZ!!
Elleve stykker til reservert bord klokka åtte; dobbeltsjekket reservasjonen i to-tiden samme dag. καλώς όρισες!
Bordet var ikke helt klart da vi kom, men det gjorde jo ikke noe; alle var tross alt, ikke helt presise.
“Vi kan kanskje begynne med noe å drikke mens vi venter på resten av gjestene (samt håpe på at de to gravide parene på nabobordet snart skal gå hjem slik at vi får plass til alle)?”
Klokka 21.05 kom menyene på bordet
Etter en passelig lang stund, kom det både humle og druer i glassene.
“Hva slags rødvin har du?”
“Eh, tror den heter Diablo.”
(Vente).
“Eh, nå gikk den siste flaska med Diablo til det bordet der.”
“Hva har du da?”
“Husets, det er en liter.”
“Hva er det da?”
“Eh, Husets rødvin.”
“Javel, det høres BRA ut, vi tar den!!”
Da hadde de gravide betalt og gått forlengst, alle våre gjester ankommet, og med den deilige duften av grillspyd, innhyllet i et lavt skydekke av matos, kastet et bursdagsbarn og ti sultne og forventningsfulle gjester, seg over menyen.
“Hva skal dere ha?? Mmm, mye godt her; vi tar vel forrett og? “
“Hvor ble det av servitøren?”
“Hvor er han?”
“Hvorfor bestilte vi ikke to runder drikke da vi hadde muligheten?”
“Αθανάσιος, gå og spør om de kommer snart.”
“Αθανάσιος, hvor ble det av servitøren?”
“Han har visstnok gått hjem.”
“Nei, Ingebjørg. Du får ikke lov til å ringe restauranten.”
“Tror dere de blir fornærmet hvis vi bestiller en Peppes?”
“ÅÅÅ, høres godt ut med rulle-kebab!”
“Hva med ventepølse på 7-11?!
“Javel Ingebjørg, ring til restauranten!! “
“Hei, vi lurte på om det er mulig å få bestille litt mat hos dere? I så fall; vi sitter innerst i lokalet.”
And now: selvportrett. Med Ingebjørgs briller, og lipgloss som gir svulmende lepper.
“Hvor mange lipglosser har dere i veska?” Pernille: fire. Ingebjørg: en leppepomade (pingle). Tine: seks. Silje: åtte, og dermed kveldens vinner!
“Vi har dessverre ikke mer Souvlaki. Vi har ikke mer oksekjøtt.
Vi har heller ikke mer fritert ost, grillet squash, lam, squid eller kylling igjen.”
(Αθανάσιος forhandler. όπλα & οστών. Skal vi betale for drikkevarene, og ta resten på Happy Time? Ahhrg, klokka er nesten halv elleve, vi er sultne og sitter godt. Bursdagsbarnet får bestemme.)
“Kom med det!! Vi tar, eh, hva har du? Eh, samma det; vi tar det uansett. Og en vegetar. Kan vi få litt mer å drikke mens vi venter?”
“Ja, denne runden er på huset.”
Lite i glassene, lite på tallerkene, men like blide:)
Det ankom to tzaziki til bordet. En kurv med ventebrød. “MMMm, så godt med ventebrød!”
Og en til. Og litt mer humle og drue. Og en mugge med vann. Vage minner om baconbiter på en seng av spinat.
Og så kom fem (?) biter fritert squash. (“Var de ikke gått tom for squash?”). Fremdeles elleve rundt bordet; nå blidere enn tidligere. Og litt mer høylytte.
Klokka er 23.35 lokal tid. Dvs ikke mye for en klokke i gresk tidsregning.
(Begynner å ta meg best ut i sepia).
Ingebjørg holder et spontankurs i hvordan-se-indignert-ut. Jfr første bilde; der Atanasios anvender denne teknikken.
Det ser ut til at siste bilde ble knipset like før 24.00, lokal tid. Vi fikk mat; glemte å ta bilde. Synes å huske at den både så bra ut og var god. Men det ble mer drue enn Souvlaki på meg.
Vi droppa dessert. Fikk regningen. Ca 225; per pers. “A velly good ann speczial plice, thank u velly møtch.”
Og tok desserten, flytende, på Pollen.
Ελληνική βραδιά. Begrepet Gresk Aften har fått en ny dimensjon. Kan anbefales! Bare husk å sett av hele kvelden. Og sikkert ikke dumt å overveie en ventepølse på 7-11.
GRATULERER MED DAGEN, RUNE:)
